|
Informasjon ved kneartroskopi inkludert meniskoperasjon og leddbruskoperasjoner. Følgende informasjon gjelder deg som har avtalt artroskopi i kne ved Bergen Kirurgiske Sykehus. Les nøye informasjonen under. Dette er en viktig forutsetning for at operasjonen skal kunne gjennomføres trygt og med best mulig resultat. Kontakt oss (55118080) snarest, dersom noe er uklart!
OPERASJONEN
En artroskopi er en kikkhullsundersøkelse av leddet. En blyant-tynn kikkert tilknyttet lyskilde og kamera føres inn i leddet gjennom små åpninger i huden. Hele innsiden av leddet, inkludert leddhinne, leddbrusk, korsbånd og menisker i et kne, blir nøye undersøkt. I hvor stor grad kneplagene kan behandles, vet vi oftest først når vi har fått kikket inn i leddet. Ved noen tilstander, som meniskskader og frie legemer, har vi gode behandlingsmetoder. Oftest vil denne type behandling bli utført i sammenheng med artroskopien. Ved andre, som ulike slitasjetilstander, er utsiktene mer usikre. I noen tilfeller, vil inngrepet være rent diagnostisk. I slike tilfeller vil vi ofte kunne gi informasjon om prognose, og råd om rehabilitering/behandling. Lokaliserte leddbrusk-skader er relativt hyppig og behandling av disse med rekonstruktiv leddbruskkirurgi er vist å kunne bedre funksjon og symptomer. Ved Bergen Kirurgiske Sykehus er ”syling” (mikrofractur chondroplastikk) hovedmetoden. Operasjonen foregår oftest i kombinasjon av lokalbedøvelse og generell (intravenøs) anestesi (TIVA som gjør at du sover under inngrepet. Ved denne bedøvelsen er du våken straks inngrepet er overstått, men merker lite smerter/ubehag pga. lokalbedøvelsen.
ETTER OPERASJONEN
Inngrepet avsluttes av at vi lukker hudsnittene med enten plasterstrips eller vanlige sting. Vi setter lokalbedøvelse (0,25% Marcain med adrenalin) i leddet og bandasjerer. Om ikke annet er forordnet, kan kneet belastes til smertegrensen fra første dag og krykker brukes etter behov de første par dager (til du kan gå normalt). I noen tilfeller, helst ved leddbruskskader, er lengre tids avlastning ved bruk av krykker nødvendig kan Hold beinet høyt når du sitter i ro. En kuldepakning eller kuldemansjett kan hindre hevelse.
Tren spesielt på full strekk i kneet. NB! Bruk ikke pute under kneet om natten. Fysioterapi er ofte ikke nødvendig, men kan være aktuelt ved mer omfattende kirurgi eller ved langvarig sykehistorie og forventet stort rehabiliteringsbehov (for å trene opp bevegelighet og styrke). I slike tilfeller får du en henvisning til fysioterapi. Unngå løp, kontaktidrett eller annen hard belastning inntil hevelsen er gått helt tilbake (minimum 14 dager etter operasjonen).
Komprimerende bandasje fjernes etter to dager, det er nå tilstrekkelig med plasterlapper på sårene. Elastisk strømpe kan evt. brukes om dagen. Plasterstrips løsner ofte etter noen dager og kan da fjernes helt. Dersom det er sydd, fjerners stingene etter 10-12 dager. Dette kan du gjøre selv (klipp over den ene tråden under knuten, ta tak i knuten og napp ut stinget) eller på kontoret hos fastlegen din. Ved dusjing dekkes bandasjen til med plast, for eksempel ”gladpack” eller plastpose, og tapes over bandasjen. Blir bandasjen våt, så skift den! Operasjonsområdet skal være tørt.
Betennelsesdempende medisin (Voltaren 50 mg 1 tablett 3 ganger daglig) tas i 5-7 dager sammen med mat. Dette reduserer smerter og hevelse i leddet. Betennelsesempende medisin kan gi magesmerter og/eller magesår. Avslutt behandlingen umiddelbart hvis magesymptomer oppstår. Panodil (Paracetamol) bør taes sammen med betennelsesdempende medisin.
Vanlig sykmeldingstid er normalt fra et par dager til ca 14 dager avhengig av arbeidssituasjon og kneets reaksjon etter inngrepet.
Resultatene etter kneartroskopi avhenger av diagnose, alder, aktivitetsnivå og hva som er gjort av kirurgi. Ingen type kirurgi fører til vellykket kirurgi hos alle pasienter. I noen få prosent kan plagene forverres. Best resultater er det etter meniskreseksjon og fjerning av frie legemer.
Komplikasjoner er heldigvis er svært sjeldne (<1%). Dersom du får uttalt og økende smerter, varme, rødhet og hevelse i kneet eller leggen og eventuelt feber og sykdomsfølelse, kan det representere en infeksjon, som i tilfelle må behandles raskt og ofte på sykehus. Du må da umiddelbart ta kontakt med lege.
|
Kne 
Overlege Ove Kr. Austgulen er spesialist i ortopedisk kirurgi og også autorisert idrettslege. Han har arbeidet ved BKS siden februar 2005. Han har svært stor erfaring i artroskopisk kirurgi i skulder, kne og ankel. Ved bks er han fagansvarlig for kne- og fot/ankelkirurgi.
Overlege Christian Busch er spesialist i 
Dr. Eystein J. Hauge er spesialist i 
Overlege Bjørn Olaf Hågenvik er spesialist i anestesiologi. Han har vært tilknyttet BKS (tidligere Klinikk Bergen) siden 2003. Sammen med Gunnar Helge Sjøen har han hatt ansvaret for anestesitjenesten ved BKS fra 2003.
Overlege Gunnar Helge Sjøen er spesialist i anestesiologi. Han har vært tilknyttet BKS (tidligere Klinikk Bergen) siden 2003, sammen med anestesilege Bjørn Hågenvik.
Professor dr. med. Eirik Solheim (1960) er spesialist i ortopedisk kirurgi. Han har arbeidet ved Bergen Kirurgiske Sykehus siden 1998. Han har hatt ansvaret for utviklingen av det ortopediske tilbudet ved sykehuset og har bl.a. innført endoskopiske teknikker for behandling av rotatorcuff rupturer, skulderinstabilitet, SLAP skader, frozen shoulder (kapselløsning) og tennisalbue. Han er medisinsk ansvarlig lege ved Bergen Kirurgiske Sykehus og Klinikk Bergen.
Overlege Tom Inge Ørner er spesialist i plastikkirurgi fra Haukeland Universitete sykehus i Bergen. Dr. Ørner hadde etter dette en lang rekke opphold ved private klinikker og sykehus i Sverige, Finland, Frankrike, Sveits, Tyskland, England, USA, Brasil og Australia.
